Alenemedbarn.no

Den beste næring for barnet er uten tvil morsmelk. Melkas innhold er nøyaktig tilpasset barnets behov, og inneholder alle de næringsstoffer barnet trenger. Morsmelk kan alene gi barnet nok næring det første halvåret.

Når barnet blir lagt til brystet som nyfødt, så har du allerede melk å by på, selv om det som kommer ut kanskje ikke ser ut som melk. Det kalles råmelk, og er den mest verdifulle melka som er full av antistoffer.

Melka inneholder blant annet aminosyrer som gjør barnet søvnig, og den har store mengder med livsviktige mineraler som kopper og sink. I tillegg virker den avførende, og du vil selv kunne se hvor klissen og seig den første bæsjen er (den første avføringen kalles barnebek).

Men mors bryst er mye mer enn ernæring. Nærværet, varmen, huden, duften, øyne som møtes er viktig for barnet.

Når barnet ditt suger på brystet, stimuleres produksjonen av hormonet oxytocin. Dette hormonet har ikke bare har til hensikt å hjelpe til å drive ut melka, og få livmoren til å trekke seg sammen, men det vil også stimulere bindingen mellom mor og barn.

Amming er også en fin måte å bli kjent på, og skaper en tidligst mulig tilknytning mellom mor og barnet. Det er viktig at det nyfødte barnet kan være sammen med moren hele døgnet på barselavdelingen. Dette har også stor betydning for ammingen, og for barnets vektøkning de første dagene etter fødselen.

Friske, fullbårne nyfødte trenger ikke ernæringstillegg av noe slag. Men barnet bør få suge på puppen så lenge det selv vil, og minst 8 ganger pr. døgn. Kunstige smokker bør unngås i starten, helt til barnet suger bra og går opp i vekt.

Nattamming er enormt viktig fordi det stimulerer melkeproduksjonen, og fører til at barnet raskt øker i vekt. Hyppig amming vil også redusere tendensen til overfylte bryst og risikoen for såre brystvorter. Morsmelk er lettfordøyelig, og barnets mage kan kjennes tom ut kanskje allerede en time etter amming, og da må puppen fram igjen.

Det er viktig å vite at når ammingen starter, er ikke oxytocin-banene i hjernen kommet ordentlig i gang. Dette tar tid. Derfor er det slik at om utdrivningsrefleksen (avhengig av oxytocin) ikke kommer i gang, så vil bare den tynne formelken komme, og barnet vil ikke bli ordentlig mett.

Oxytocinet som går i baner rundt store deler av hjernen din, vil passere senteret for uro, stress og smerte på sin vandring. Disse tre delene kan dessverre blokkere ammingen. Derfor er det veldig viktig at det er ro og fred rundt situasjonen, og at mor er tålmodig.

Livmoren blir også påvirket av utdrivningsrefleksen, og den trekker den seg sammen når barnet dier. Særlig flergangsfødende kan kjenne dette som kraftige etter-rier rett etter fødselen. Ammingen bidrar til at livmoren trekker seg sammen.

Noen merker derfor at utdrivningen er i gang fordi de kjenner at livmoren trekker seg sammen. Det kan også oppleves som stikking eller prikking i brystene, og ved at melken renner. Men det er også helt normalt om man ikke kjenner noe, og det betyr ingenting for melkeproduksjonen. Lenger ut i ammeperioden merker man vanligvis mindre til utdrivningen.

Riktig teknikk og god tid
Den første melka som kommer under måltidet er vannholdig og proteinrik. Først mot slutten tømmes de spesielle fettampullene inn i melkegangene. Det er disse som gir barnet metthetsfølelsen. Derfor bør barnet få mulighet til å suge lenge, så barnet får med seg den siste melken.

Den beste teknikken for at barnet skal få i seg melken, er at hele brystvorten og det meste av areola (det mørke området) er inne i barnets munn. Barnet holdes godt inntil moren slik at barnets kinn er tett mot brystet, og barnets mage er vendt inn mot morens mage. Er teknikken riktig blir ikke brystet så lett sårt. Dette gjelder uansett hvilken ammestilling du velger.

Det beste er om barnet får suge til det selv slipper brystet. La det gjerne rape før du bytter til den andre puppen. Etter ammingen er det lurt å klemme ut en dråpe morsmelk som gnis på brystvortene. La det lufttørke til slutt.

Det er viktig å holde puppene varme og tørre. Ammeinnlegg av papir gir lett såre brystvorter. Men ammeinnlegg i ubehandlet lanolinull, kokvaskede gaskluter, eller bomullslommetørkler er bra.

Stol på at kroppen din er skapt for amming. Brystene har forberedt seg gjennom graviditeten. Det har du selv sett og følt. Be om råd mens du ennå er på barselavdelingen. God og riktig ammeteknikk er nødvendig for å klare det. Det er godt å komme hjem med en baby som har lagt godt på seg. Det føler man seg trygg av.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at spebarn bør få morsmelk som eneste ernæring i de første seks levemånedene, og at amming gjøres hele det første leveåret for barnet.

De immunologisk aktive stoffene i melken gjør at morsmelkernærte barn har mindre risiko for infeksjoner som er forårsaket av bakterier og virus, blant annet diaré, mellomørebetennelse og luftveisinfeksjoner. Sykdomsforløp kortes ned, og det er holdepunkter for at morsmelken har positiv effekt i forhold til mental utvikling.

Det er mye som tyder på at amming i spebarnsalderen gir redusert risiko for luftveissykdommer og overvekt også senere i barndommen. Og også er det gunstig i forhold till hjerte- og karsykdommer hos voksne.

Den norske Mor og barn -undersøkelsen viser hvor vanlig det er å amme i 2006. Undersøkelsen ble gjort i en gruppe av 19 240 mødre til friske fullbårne barn. I første leveuke fikk 99 % av barna morsmelk i og 30 % av barna hadde fått noe i tillegg til morsmelken som vann eller morsmelkerstatning.

Da barna var 4 måneder fikk 88 % morsmelk, mens 45 % bare fikk morsmelk (med evt. vann, saft og juice i tillegg) og 49 % hadde begynt med fast føde som frukt, grøt eller middag.
Ved 6 måneders alder fikk 81 % morsmelk, og mens 2 % fikk bare morsmelk (med evt. vann, saft og juice i tillegg), så hadde 98 % begynt med fast føde som frukt, grøt eller middag.

Dette viser at Norge ligger i verdenstoppen når det amming. Og tallene er omtrent de samme som ved undersøkelsen om spedbarnsernæring (SPEDKOST) som ble gjennomført i 1998

WHO (Verdens helseorganisasjon) mener barn, kun bør ernæres med morsmelk de første seks månedene av livet, hvis mulig. Ammingen bør videre fortsette, men da sammen med tilleggskost i alle fall frem til barnet er et år gammelt.

Spebarnet bør ammes hele det første leveåret. Hvis moren ikke har melk, eller må gi tillegg, bør dette gis i form av morsmelkerstatning så lenge det er naturlig å gi brystmelk, dvs. inntil barnet er 1 år. Det er naturlig å vente med fast føde til barnet er rundt 1/2 år, men dette varierer fra barn til barn. Grøtene bør være laget av jernberiket barnemel (industrifremstilt barnegrøt), og det bør gis 2 grøtmåltider pr. dag. Alle barn skal ha tilskudd av vitamin D fra 4-ukersalderen og hele det første leveåret. Vitamin D kan gjerne gis som tran på grunn av fettsyrene.

Mange foreldre opplever at spedbarnet er urolig om ettermiddagen og kvelden. Barna ønsker hyppigere måltid, de får masse melk og likevel virker de ikke fornøyd. Det kan være lett å tenke at noe er feil når barnet maser sånn.

Men hvis moren har nok melk ellers om dagen, hvis barnet har en fin vektutvikling og også sover godt den første delen av natten, så bør barnet fullammes videre.

Er vi redde for at babyen får for lite mat, og er vi bekymret over vår egen melkeproduksjon, så er det lett å fokusere på det som er slitsomt. De fleste barn har en urolig periode på ettermiddags- og kveldstid. Da er de mer sultne enn resten av dagen, sover mindre og maser mer. Dette er helt vanlig, og går seg til når barnet blir eldre.

Når barnet er sykt er det allikevel viktig å opprettholde ammingen. Spebarnet puster via nesa. Hvis det er slim eller hvis nesen er tett, kan man dryppe med saltvann eller nesedråper før ammingen. Hvis barnet ikke greier å suge, bør man pumpe brystene og gi melken med kopp eller teskje. Også ved diaré kan man fortsette å amme. Det viktigste er da å få væske i barnet.

Moren trenger heller ikke å slutte å amme barnet hvis hun er syk. Morsmelken inneholder antistoffer som verner barnet mot smitte. Når moren har feber, minker ofte melkemengden. Det kan da være nødvendig å amme hyppigere. Hvis moren får i seg næring under sykdommen, er ikke ammingen noen stor belastning for kroppen. Hvis moren blir innlagt på sykehus, kan hun ha barnet med seg, eller få hjelp til å bringe det til henne ved ammingen.

Når mor er syk, er det viktig å ta hensyn til medisineringen og hva som passerer over i morsmelken. Mange medisiner skilles ut i morsmelken, men i lavere konsentrasjon enn i morens blod. I innholdsfortegnelsen på medisinene er det oppgitt om de går over i morsmelken, og om det kan være skadelig for barnet. I mange tilfeller vurderes nytten av morsmelk som større enn mulige skadevirkninger av små mengder medikamenter, og moren rådes til å fortsette å amme selv om hun bruker medikamenter. Andre medikamenter er giftige for barnet, og moren må slutte å amme på grunn av behandlingen. Hør med legen din!

Røyking og amming er ikke en bra kombinasjon. Det gir lett dårligere melk og mindre melkemengde. Og barn som puster inn andres røyk er mer syke. Det er også slik at barn av røykende kvinner som ammer har lettere for å få kolikk.

Mange av de rundt 4000 stoffene fra sigarettene, f.eks. kullos, blåsyre og tjære, passerer over i melken. Nikotinet går lett over i melken, slik at konsentrasjonen i morens melk er høyere enn i blodet hennes.

Kontakt AMMEHJELPEN for råd og veiledning om amming. Det fins ammehjelpsgrupper i alle landets fylker. Hvis du vil vite om det er ammehjelper nær ditt hjemsted, kan du undersøke på fødeavdelingen, hos helsesøster eller se i telefonkatalogen.

Eller du kan kontakte Ammehjelpens Opplysningskontor 2421 Trysil. Tlf. 62 45 52 51. Telefaks 62 45 51 05. Du kan også se på nettsiden ammehjelpen.no

- Nasjonalt kompetansesenter for amming.
- ”Boken om Amming” av Elisabeth Helsing, Gyldendal Norsk forlag.

- Heftet ”Mat for spedbarn” kan bestilles fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, e-post: www.sef.no