Alenemedbarn.no

Vi vet ikke sikkert hva kolikk egentlig er. Det oppstår vanligvis i perioden fra barnet er to-tre uker, til det er tre måneder gammelt. Etter den tid blir det oftest slutt på kolikken. Derfor kalles det ofte tremåneders kolikk. Det er viktig at du har tett kontakt med helsesøster i denne fasen.

Kolikkperioden forskyves tilsvarende for barn som er født for tidlig. Hvis barnet er født en måned for tidlig, vil kolikken slutte etter rundt fire måneder.

Symptomene på kolikk er at barnet gråter og er urolig i mer enn tre timer i døgnet, i flere enn tre av ukens syv dager, og at dette varer mer enn i tre uker. Det virker som magesmerter for barnet, og kan komme av at barnets tarmsystem ikke er godt nok utviklet. Men det er også en teori om at magesmertene er psykisk betinget, og at det kan komme av at barnet har vanskelig for å tilpasse seg livet utenfor den trygge magen til moren.

Kolikkanfallene begynner ofte på sen ettermiddag eller kveldstid. Barnet gråter skingrende, og trekker ofte knærne opp mot magen sin. Det lar seg ikke trøste.

Det første foreldrene bør gjøre, er å tilby barnet mer mat. Siden melkeproduksjonen synker kraftig mot kvelden, kan det hende at barnet er sultent, og derfor blir sliten og skriker av den grunn. Når barnet er mett, tørt og skal ha det bra ellers, men allikevel gråter og er utrøstelig, kan det være kolikk.

Det kreves tålmodighet og beherskelse hos foreldre når barnet skriker mange timer hver kveld, og man er maktesløs i å kunne gjøre noe med det. I den perioden gjelder det også at foreldrene tar var e på seg selv, og har du muligheter til å få den andre forelderen til å stille opp, eller tanter, besteforeldre, venner eller andre, så bruk dem for det de er verdt!

Husk også at dette er en periode som vil gå over. Så hold ut og gjør det beste for barnet!

I følge kjerringråd og medisinske råd skulle noe av dette hjelpe:

- Det er viktig å prøve å roe ned situasjonen, og ikke kave seg opp som forelder.

- Du kan bære barnet i bæresele, vogge barnet i vogge, ta vogna inn og bysse, lytte til musikk, synge og snakke til barnet. Du kan også selv legge babyen over knærne dine på maven og stryke det over ryggen, eller bær det på en måte som letter trykket mot maven på babyen.

- Moren som ammer, bør prøve seg med kost uten kumelk i 5-6 dager for å se om situasjonen bedrer seg. I den perioden bør moren ta kalktabletter. Ligg også unna erter eller annet som barnet kan reagere på. Snakk med helsesøster om dette.

- Prøv sukkervann, det virker beroligende. Kok vann, bland det ut med litt sukker og gi det til barnet gjerne med en munnsprøyte. Hvis dette ikke virker (du ser om barnet roer seg med det samme og sovner), så prøv å gi barnet sukkervann med en tåteflaske.

- Fennikel som urtete kan også forsøkes. Trekk tynn te, og bruk etter apotekets anbefaling.

- Fysioterapi kan hjelpe. En dyktig fysioterapeut kan massere babyen på ryggen og hjelpe til at tarmfunksjonen roer seg.

- Akupressur, akupunktur med nåler eller massasje, er det mange som har hatt glede av.

- ”Hvit” støy kan hjelpe. Det er for eksempel å sette på støvsugeren, eller radioen mellom to kanaler, og la barnet suggeres rolig av støyen. Du ser om dette hjelper eller ikke.

Ikke alt hjelper

Men undersøkelser på området, som ble lagt frem i 2005, viste at ikke alle rådene var virksomme. Der gjennomgikk man grundig effekten av ulike behandlingsformer ved spedbarnskolikk (tre måneders kolikk), og det ble sett på om noe av dette hjalp:

- endringer i morens kosthold
- midler løser opp gassbobler i barnets tarm
- å gi ungen en urtete eller sukkervann
- melkeerstatning tilsatt fiber eller enzymer som fordøyer melkesukker
- en maskin som rugger barnet og avgir en brummende lyd
- å bære barnet mer eller å bære det mindre

Undersøkelsen viste at en av seks barn som ble ammet får mindre smerter hvis moren kutter ut melk, egg, hvete og nøtter. Et av to barn som får vanlig melkeerstatning på flaske blir mindre plaget ved å skifter til soyamelk. En urtete med en blanding av kamille, lakris og fenikkel har effekt hos et av tre barn. Sukkervann hjelper også, men det ble ikke vist til hvor stor andel av barna som ble bedre av det.

Noen behandlingsforslag viste seg å være fåfengte. I denne gruppen finner vi blant annet legemidler med simetikon, som løser opp gass i tarmen. Melkeerstatning med fiber eller enzymer og bruk av ruggemaskinen med brummelyd var heller ikke til hjelp.

Og det viste seg at barnet ikke ble mindre plaget av kolikk hvis det ble båret mye i bæresele av foreldrene. Derimot ble hvert annet barn roligere dersom foreldrene ble rådet til å la barnet være mer i fred.

Jeg mener også at fastlegen bør undersøke barnet, slik at det er utelukket at det er andre sykdommer som forårsaker gråten og smertene til den lille.

Kilder:

Lekegrinda.no

Helsenett.no

Lommelegen.no

Dagbladet.no

Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes av Kari Reine

Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no

Annonser og aktuelle linker