Alenemedbarn.no - En anderledes advokat

Ann-Kristin Laeskogen (45) er en annerledes advokat. På hennes kontor i Oslo møter du barnetegninger, ”løs snipp” og en advokat med et sterkt engasjement i kvinners rettigheter, miljø og dyr. Med Lars Monsen som forbilde, balanserer alenemoren et nært forhold til sine døtre på 10 og 12 år, et hektisk yrke, aktiv fritid og politisk deltagelse.

- Så lenge det er lystbetont, rekker jeg over det jeg vil, sier Ann-Kristin blidt. – Men jeg er flink til å sette grenser. Jeg sier nei til speiderlederjobb for barna og lignende, som binder meg til oppmøte faste dager i uka, men sier gjerne ja om det er kjelleren i klubbhuset som skal males en helg. Jeg er klassekontakt på tredje året for min datter i sjette klasse, og det går fint. Det er viktig å ha frihet til å prioritere oppgavene i hverdagen selv.

- Hva er det med Lars Monsen? spør Alenemedbarn.no

- Hele hans tankegang er så fascinerende, svarer hun ivrig. - Filosofien om at alt er mulig, at det ikke finnes problemer, bare utfordringer, er spennende. Det var bøkene hans som fikk meg til å våge å satse som advokat. Når han kunne overleve reisa over Canada, måtte jeg kunne klare å satse på det jeg hadde lyst til. Dessuten har han en spirituell tilnærming til naturen og tilværelsen som jeg nok også har.

Ann-Kristin var ferdig utdannet jurist i 2000, og fikk jobb som advokatfullmektig. Hun har jobbet som advokat de siste tre og et halvt årene.

Og veien til advokatyrket var verken kort eller tradisjonell; - utdanning tok hun først etter mange år i transportbransjen.

- Ja, det begynte med en kjæreste jeg hadde, ler hun, - han kjørte lastebil. Jeg hadde tømrerkurs, men hadde vært med han noen ganger på kjøring. Så fikk han seg annen jobb, og ba meg overta omtrent fra den ene dagen til den andre. Jeg hoppet i det, selv om jeg verken var kjent i byen eller hadde erfaring. Men med kartboka kom jeg fram dit jeg skulle!

Siden ble det fast kjøring med flyfrakt, med indre Østlandet som oppdragssted. Deretter flyttet hun til Gjøvik og ble ansatt ved Toten Transport som mekler. Jobben ga et totalansvar for alt som hadde med det rundt transporten å gjøre, med tjue vogntog i frakt i Europa. Hun tok lappen på bil med henger, og fikk også anledning til å kjøre noen turer selv.

- Det var kjempeartig, sier hun. – Tøft yrke og barske karer. Selv om jeg ikke er noen bydame i den forstand, så ble jeg betraktet som det i begynnelsen. Men jeg ble raskt akseptert i mannsmiljøet da de så jeg kunne jobben min, og ble kjent med meg. Jeg tror det er lettere å være jente i slike miljøer enn i mange akademiske miljøer, fordi de ikke ser deg som trussel, men godtar deg når de vet hva du står for.

Jussen startet som et tilbud fra Folkeuniversitet om å ta forberedende, ex.phil. Ann-Kristin var på jakt etter en fritidssyssel, og siden syklubb og lignende ikke var noe alternativ, begynte hun å utdanne seg, og fortsatte med å ta 1. avdeling juss på kveldstid. Deretter fulgte et opphold på fire år, hvor blant annet de to døtrene kom i løpet av en to års periode. Da hun tok opp jussen igjen, var minstejenta halvannet år. Ann-Kristin var midt i et samlivsbrudd, men fullførte utdanningen.

- Mange advokater har kanskje ikke så mange erfaringer fra ulike miljøer, mener hun. – De kommer ofte fra et homogent miljø, og har ikke alltid like lett for å snakke samme språk som klienter for har levd under til dels svært tøffe forhold. Men det er ingen annen yrkesgruppe som jobber så mange gratistimer. For eksempel er det slik at dekning av fri rettshjelpssaker ikke alltid dekker alle utgifter i saken. Da står man der og kan ikke alltid sette en strek for den juridiske hjelpen. Det er også sosialklienter og andre med dårlig råd som ikke har råd til å betale for tjenestene de trenger. Man må ha en porsjon idealisme i dette yrket, men det er ikke alltid man kan strekke seg så langt klientene vil. Man må sette en grense.

Ofte går arbeidet ut på å hjelpe klienten til å skille ut hva som er viktigst, og å lære å skille mellom hva som er juss og hva som er moralske spørsmål. I saker for eksempel om samlivsbrudd og barnefordeling, er det viktig å se hva som er virkeligheten; - hva må man faktisk finne seg i å leve med? Ofte kan ting føles veldig urettferdig, uten at det er noe å gjøre med det i forhold til jussen. Da må man prøve å legge vekt på det å mekle. Jeg skal ta videreutdanning på meklersiden, sier Ann-Kristin.

- Og jeg trives veldig godt i yrket mitt, fortsetter hun, - jeg synes det er viktig å løse sakene rimelig og best for klienten, og prøver å få til fornuftige løsninger med minst mulig krangel og konflikt mellom partene. Tar alle slags saker, men har god erfaring med saker rundt krisesentre, familierett og lignende.

- Du har også en aktiv fritid? spør Alenemedbarn.no

- Ja, jeg har to hunder, en schæfer og en husky. Men er engasjert i hundekjøring gjennom min bestevenninne som er en av Norges beste kvinnelige sledehundkjører innen langdistanse. Jeg har kjørt et løp selv og skal vel kjøre ett i mars, men er først og fremst med som organisator og tilrettelegger for teamet. Det er mye logistikk når spannet skal kjøre løp over, 50 , 70 og 100 mil. Døtrene mine har en stor oppgave med sosialisering av hundevalpene. I tillegg er jeg politisk engasjert som vara i kommunestyret for Miljøpartiet de Grønne.

- Hvordan får du tid til alt sammen? lurer Alenemedbarn.no på.

- Jeg har ikke det behovet for tid til meg selv for å gå på byen og sånn, ler Ann-Kristin. – Barna er inkludert i det jeg gjør. De blir med både på hundekjøringen og andre steder. Vi er mye ute i skogen, på hytta og jeg følger opp barnevennlige aktiviteter. Dessuten er eldste jenta mi utrolig flink til å hjelpe til. Hun ordner med lillesøsteren og er vant til å ta i et tak. Som mor stiller jeg krav om at de skal bidra hjemme.

- Noen gode råd til andre foreldre som ikke bor sammen?

- Ja. Ta utgangspunkt i den situasjonen du er i! Sånn er virkeligheten. Gjør det beste ut av situasjonen og ikke tenk så mye på hvordan det skulle, eller burde, ha vært. Du må forholde deg til det som er; - om barnefar ikke stiller opp, eller det er andre konflikter som ikke kan løses, så ikke bruk kreftene på det. Tenk at det er sånn det er, og finn løsninger ut i fra hva du kan gjøre for å få det bedre for deg selv og barna. Mange blir bitre, men det hjelper ingen. Gjør det som er best for deg i din situasjon. Finn andre, prøv å skaffe deg et nettverk. Selvfølgelig må man deppe i blant, men ikke gro fast i det.

- Dessuten burde vi se mer på naturen, sier Ann-Kristin, - biologien ler av oss for måten vi innretter oss på. Vi har mye å lære av Moder Jord. Men det er en annen sak, avslutter den sterke, flotte kvinnen med sine meningers mot.

Synspunkter på det du leste her?

Gi din kommentar på Diskusjonsforum

Copyright Liten&Sterk 2005. Org.nr. 983 247 164. Webredaktør og skribent Kari Reine.Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes av Kari Reine

Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no

Annonser