Tekst og foto: Kari Reine

 
Det er svært få land som gir fra seg adoptivbarn til enslige. De fleste land ønsker i utgangspunktet å adoptere barn til to foreldre.

Men Kina tillater at 8 prosent av alle søknader om adopsjon gjelder enslige. Fra Nepal kom det ett barn til en enslig norsk mor i 2005. Etiopia har også åpnet for at enslige adopterer, og innfridd søknaden to enslige norske mødre har sendt via Adopsjonsforum. Filippinene gjorde ett unntak i 2005,  og ett barn ble også adoptert fra Russland.

Adopsjonsforum, som er den største formidleren av adopsjonssøknader, har fått positivt svar på i alt 14 søknader om adopsjon til enslige i Norge i år.

Organisasjonen klarer ikke å holde tritt med alle søknadene som kommer inn. De har en kø på 80 enslige søkere stående, og halvparten av dem er ikke sikret barn.

Det stilles langt strengere krav til enslige når det gjelder adopsjon enn til par. «Enslige søkere gis forhåndssamtykke til adopsjon hvis søkeren kan sies å ha spesielle ressurser i forhold til barn», heter det i regelverket. Søkerne må ha et godt nettverk av familie og venner, slik at barnet får kontakt med voksenpersoner av begge kjønn i oppveksten. Det blir også stilt strengere krav til god fysisk og psykisk helse.

Det tar mellom ett og to år å komme gjennom nåløyet i Norge. På toppen kommer behandlingstiden i giverlandet, som kan variere fra noen måneder til opp til to år.

Dette er vilkårene:

Alder: Ingen av søkerne bør være over 45 år.

Ekteskap: Som det fremgår av adopsjonsloven, må de som er gift, adoptere sammen. Ekteskapet må ha vart lenge nok til at forholdet har vist sin stabilitet, vanligvis minst to år. Dokumentert samboerskap forut for ekteskapet skal tillegges vekt i denne sammenhengen.

Enslige søkere: Hovedregelen er at søkerne må være gift. Retningslinjene åpner likevel for at enslige søkere med spesielle ressurser i forhold til barn og et godt og stabilt familie- og vennenettverk, også kan gis forhåndssamtykkke.

Helse: Fysisk og psykisk helse må være god.

Økonomi: Det kreves en trygg og stabil økonomi, men ikke at søkerne har spesiell høy inntekt.

Adoptivfamilien: En adoptivfamilie bør i minst mulig grad skille seg ut fra andre familier med egnefødte barn. Dette gjelder antall barn, alder, osv. Adoptivbarnet bør være det yngste i familien, og bør ha vært i familien i minst ett år før en eventuell ny søknad om adopsjon fremmes. Denne ettårsregelen gjelder også når søkerne har fått et eget født barn eller et fosterbarn.

Dette står det i rundskrivet fra BFD om enslige søkere:
Adopsjonsloven inneholder ingen bestemmelser om forbud mot at enslige får adoptere. Det har imidlertid vært ført en restriktiv praksis ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre.

Barne- og familiedepartementet fastholder dette ved at adopsjonsbevilling i utgangspunktet bare bør gis til enslig adopsjonssøker hvis det allerede før adopsjonen er etablert en spesiell tilknytning til barnet, f.eks. gjennom slektskap, fosterbarnsforhold e.l. Unntak kan også gjøres hvis søkeren har spesielle ressurser i forhold til barn.

Departementets kommentarer:
Det åpnes for at enslige søkere som ikke har tilknytning til barnet på forhånd, men som har ressurser ut over det vanlige, kan få tillatelse til adopsjon. Samtidig er det adopsjonsmyndighetenes ansvar å forvisse seg om, så langt det er mulig, at utenlandske adoptivbarn blir plassert i familier med de beste forutsetninger til å følge opp barnet. I dette ligger blant annet at et barn har best av å vokse opp med både en mor og en far. Er dette viktig generelt, så er det spesielt viktig for adoptivbarn. I utgangspunktet har disse barna mistet begge sine foreldre og øvrige slekt, og de kan trenge nettopp den styrke som ligger i tilhørigheten til både et foreldrepar og til deres slekt på begge sider. Enkelte enslige søkere har imidlertid slik spesiell kunnskap om og erfaring med barn at godkjenning likevel kan gis. Ved vurderingen skal det i tillegg legges spesielt vekt på om søkeren har et stabilt og godt nettverk der barnet gjennom oppveksten kan få kontakt med begge kjønn.

Slik heter det i info fra BUFETATs nettsider:  

(Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet)

Enslige søkere kan i særskilte tilfeller gis forhåndssamtykke til å adoptere. Det finnes ingen bestemmelser om forbud mot at enslige får adoptere.

Retningslinjene sier imidlertid at enslige i utgangspunkt bare bør gis adopsjonsbevilling hvis det allerede før adopsjonen er etablert en spesiell tilknytning til barnet. Med dette mener man f eks gjennom slektskap, fosterbarnsforhold, eller lignende.

Når det gjelder adopsjon av et for søkeren ukjent barn, kan enslige søkere gis forhåndssamtykke til adopsjon hvis søkeren kan sies å ha spesielle ressurser i forhold til barn.

I tillegg legges det vekt på at søkerne har et godt eller velfungerende nettverk av familie og venner, slik at barnet kan få en naturlig kontakt med voksenpersoner av begge kjønn i oppveksten, og slik at den enslige adoptanten ikke blir helt alene om omsorgsoppgaven. I og med at søkeren vil bli enslig forelder, legges det også stor vekt på at søkerens aktuelle situasjon ikke er i konflikt med de øvrige bestemmelsene i retningslinjene. Dette innebærer at en i disse sakene har en strengere tolkning av retningslinjenes bestemmelser om søkers alder, og at en stiller strengere krav til god fysisk og psykisk helse enn ellers.

Adopsjonsforeningene kan gi nærmere opplysninger om hvilke opprinnelsesland som godtar enslige søkere, samt hvilke bestemmelser som gjelder for dette i de aktuelle landene.

Kilde: Bufetats nettsider, Adopsjonsforum

Copyright Liten&Sterk  2005. Org.nr. 983 247 164. Webredaktør og skribent Kari Reine.Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes av Kari Reine

Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no