Alenemedbarn.no - Hva trenger et barn

Barnets beste er utgangspunkt når barn skal ivaretas. I barnefordelingen mellom foreldre som ikke bor sammen, er barnets beste målet for de avtaler som skal gjøres. Førsteamanuensis i psykologi ved Psykologisk institutt, UiO, Agnes Andenæs, advarer i et intervju med Norsk Forskningsråd mot å ta barns behov for gitt. Hun advarer også mot delt bosted.

Foreldre i krig om barnet mener ofte å ha ”barnets beste” i tankene når de holder på sine egne prinsipper. Noen mener at barnets beste er en objektiv standard og at barnets behov er fasttømret, mens andre mener at barnet beste avhenger av at foreldrene er tilfredse og at mange løsninger kan være like gode.

Barneombudet advarer mot delt bosted for små barn, og begrunner dette i barnets utvikling og behov for stabilitet. Andre kritiserer dette synet, og mener at barnet tåler det meste, så lenge foreldrene føler at ordningene er gode nok.

Andenæs spør om det kanskje er bedre å stille spørsmålet om hva barn trenger for å leve et bra liv her og nå, og hvordan barnet best kan bli i stand til å ta vare på både seg selv og andre.

Tid og rom

Andenæs mener at barnets behov for læring på de ulike aldertrinn er nært knyttet til den kulturen de vokser opp i. Denne situasjonen er derfor avhengig av tid og rom, noe hun illustrerer med et eksempel om skolisser. Tidligere var det viktig at barna kunne knytte skoene sine selv før de begynte på skolen. I dag har de fleste barn sko med borrelås, og derfor er dette med lisser ikke så viktig. Men derimot er det langt viktigere å kunne klokka i dag enn før.

Hun sier videre at det kan være problematisk at en bestemt forståelse av hva barn trenger blir stående uimotsagt. Her viser hun til hvordan argumentasjonen for kontantstøtten bygger på at tidsklemma er en trussel mot barns oppvekst, og at kontantstøtten skal bidra til at barnet får den ro barn trenger. Dette synet bygger på at barnets beskyttelse fra omverden er det sentrale.

Når denne måten å tenke på trekkes for langt, betyr det både at det stilles for store krav til dem som har omsorgen for barnet, og også at barnet blir plassert på utsiden av den virkeligheten barnet skal fungere i etterhvert.

Omsorg for barn er arbeid

Andenæs sier videre i intervjuet at en undervurdert side ved foreldreoppgaven er de kunnskaper som trengs om hvilke konkrete ferdigheter, væremåter og forståelser som skal til for at barnet skal bli kompetent i forhold til sine sosiale omgivelser.

Omsorgsarbeidet handler også om det som foregår utenfor stuedøra, og der må ting være på plass for å gi barnet et passende og tilfredsstillende liv. Det betyr for eksempel at det bør legges vekt på slike ting som å sørge for at barnet har med seg pølser til skogturen med skolen, at barnet har presang med og pentøyet på i bursdagsselskaper osv.

Advarer mot delt bosted

Hvis barnet skal læres til å forholde seg til verden og bli skikket til å klare seg slik Andenæs ønsker, er foreldrene nødt til å ha en oversikt over barnets liv. Hun minner om at i vanlige velfungerende familier er det minst en som følger barnet gjennom dagen. Dette er som oftest mor, selv om Andenæs understreker at det også godt kan være far, det er bare ikke vanlig ennå.

Når det gjelder delt bosted, så sier Andenæs at omsorg for barn ikke kan deles på midten, i to uavhengige biter. Da mister barnet sammenheng og kontinuitet i eget liv. Hun er skeptisk til hvordan ”barnets beste” brukes i debatten om delt bosted.

Hun advarer mot at foreldrene bruker barna i en slags konkurranse om følelser. Det kan det nettopp bli når argumentene begrenses til at barna må ha kontakt med begge foreldrene og at fedre er like glad i barna som mødrene. Da er det lett å miste barnet av syne, og forståelsen av omsorg for barn som et arbeid med bestemte egenskaper blir fraværende.

Kilde: forskningsrådet.no

Synspunkter på det du leste her?

Gi din kommentar på Diskusjonsforum

Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes av Kari Reine

Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no

Annonser og aktuelle linker