Alenemedbarn.no - Nulltoleranse

En skulle tro det var unødvendig i Norge, i år 2006, å diskutere hvorvidt det er lov å bruke fysisk avstraffelse for å oppdra barn, uansett om det ”bare” dreier seg om ett klaps eller to. Men etter kjennelsen Høyesterett kom med i forbindelse hvorvidt en stefar burde straffes for å ha slått to barn på baken, som en oppdragermetode, har det blitt debattert mye rundt dette.

Det burde, slik Barneombudet mener, være en nulltoleranse på å straffe barn fysisk til forståelse og til læring, slik det er for voksne å gi hverandre et klaps når man vil si” dette liker jeg ikke at du gjør”. Det burde heller ikke være noen tvil for foreldre om hvilke situasjoner barn vil oppleve som dramatiske og vonde, der man som voksen går over grensen i forhold til å straffe et barn. Går man over den grensen, så kalles det et overgrep. Slår en 2-3 åring seg vrang butikken så er det selvsagt i orden å bære barnet ut derfra uten at det er særlig dramatisk eller kan kalles et overgrep.

Det er ikke bare i forhold til å klapse til barn det bør være nulltoleranse. Å tvinge barn å være i situasjoner som er utygge eller utsette barnet for situasjoner eller mennesker som skader barnet bør ha en selvsagt nulltoleranse, men det er beklageligvis ikke slik.

Det kan virke som om mange mener at Høyesterett ikke kan kritiseres i denne saken, fordi de kun forholder seg til de lover som er gitt. Slike uttalelser er med på å underbygge følgende to påstander; Barn er rettsløs. Foreldres behov og rettighet blir ivaretatt før barnas.

Og hvorfor er det slik? Fordi de lover som er gitt, verner om barna i altfor liten grad.

Jeg er i den situasjonen at far til mitt barn har besøksforbud pga drapstrusler og trusler om kidnapping og jeg er derfor tvunget til å leve så anonymt som overhodet mulig. Besøksforbudet gjelder imidlertid kun mot meg, så jeg er nødt til å stå skolerett foran en dommer og forklare hvorfor jeg ikke sender mitt barn til en mann som opplagt er ustabil, og som i forkant av disse truslene har vist omsorgssvikt gang på gang.

Er det da slik at hvis dommeren gir han medhold, så kan jeg ikke komme med kritikk fordi en dommer kun følger de lover som er gitt? Selvfølgelig kan jeg det. Mener en dommer det er trygt for et forsvarsløst barn å være sammen med den samme personen som utgjør en fare for mitt liv, er det absolutt kritikkverdig. Dessuten, å ikke stille spørsmål ved hvordan samfunnet styres, er lettsindighet.

Samfunnet er i stadig forandring og det betyr også at lover og regler også må forandres og tilpasses deretter. At mange av dagens lover ikke verner godt nok om barna er nettopp fordi lovene ikke har blitt tilpasset dagens samfunn.

Nulltoleranse er enkelt å forholde seg til både for barn og voksne, ingen diffuse grenser som kan tolkes på utallige måter.

Synspunkter på det du leste her?

Gi din kommentar på Diskusjonsforum

Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes av Kari Reine

Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no

Annonser og aktuelle linker