Alenemedbarn.no - Oppvokst hos pappa

Aurora ble boende hos sin far da foreldrene skilte lag. Hun var da tre år, og hadde to eldre brødre. I dag er hun tjueen og forelder til en guttebaby på ni måneder. Og som faren var i sin tid, er hun alene med omsorgen.

Hun kommer fra Bergen, med dansk far og østlandsk mor, og bor nå i Oslo.

Hun liker å sy, men får liten tid til det med baby i hus. Ellers skriver hun barnefortellinger og noveller, og hun har planer om å skrive en barnebok.

På det sitt første møte med barselgruppa på helsestasjonen med sønnen opplevde hun følelsen av å ikke bli tatt på alvor verken av helsesøster eller de andre mødrene. De andre mødrene var mange år eldre, alle gift, alle med hus, bil og hund, god utdannelse og gode inntekter, og de snakket til henne som om hun bare var ung og dum, følte hun.

Da møtet var over ringte hun fortvilet sin far for å lufte ut frustrasjonen. Han svarte tørt at det var vel hans skyld, siden det stadig sto i avisa at barn av alenefedre ikke hadde det bra!

- Men er det en ting han har lært meg, sier Aurora, - så er det å være selvstendig og stolt. Jeg gidder ikke å legge meg flat for mennesker som jeg ikke ønsker å være venner med.

Oppveksten hennes hos faren var fin. Hun var hos moren annenhver helg, og etter hvert en ettermiddag i uka i tillegg.

Faren var omsorgsfull og snill, og hun fikk et like nært forhold til han, slik de andre venninnene hadde til sine mødre.

Ja, det ble omvendt kjønnsrollemønster, fordi det var faren hun snakket med om menstruasjon og sånn da den tid kom, mens hun hos moren ble brydd og sjenert overfor slikt snakk.

Hun tenkte aldri over at det var uvanlig å vokse opp hos en alenepappa på den tida, men registerte at det var andre som lurte litt på dette.

Da hun var barn, fortalte ei venninne til henne at venninnens mor hadde sagt at det var synd på Aurora fordi hun måtte savne moren sin fælt. Aurora fortalte dette til faren sin som bare sa; - hils moren til venninnen din og si at du har det bra!

Faren var engasjert i aleneforeldres rettigheter og ble med på ulike arrangementer også sosialt.

På spørsmål om hun tror faren følte seg truffet av den politiske kritikken mot aleneforeldre på slutten av 1980-tallet, i hovedsak rettet mot alenemødre, sier Aurora at hun ikke vet hvordan faren følte dette.

- Jeg var jo barnet, sier hun, - og opplevde ikke det som han gjorde. Men jeg tror at det var større fordommer mot alenemødre enn fedre, fordi fedre ble sett på som omsorgs-personer, mens det ble tatt som en selvfølge at alenemødre skulle ta seg av barna. Jeg mener, synet var jo at når man var alenefar så var det noe man har valgt og påtatt seg som et ansvar og omsorg som egentlig ikke forlangtes av han. Slik er det ikke med alenemødre.

Aurora og faren har god kontakt i dag, selv om den geografiske avstanden nå er stor.

- Og nå da? Trives du bedre i Oslo?

- Ja, svarer hun, - jeg vurderte egentlig å flytte, men så kom jeg i snakk med ei annen jente her, som fortalte at det var et ikke-religiøst møte i kirken her, et såkalt lunsjtreff. Der møtte jeg opp og kom i snakk med andre småbarnsmødre. De var en helt annen gjeng enn på helsestasjonen, de var unge som meg. Jeg skal dit igjen neste gang.

Jeg ønsker å ha greie folk rundt meg, og trenger ikke å være med i en gruppe som ikke gir meg noe.

- Jeg klarer meg selv. Det har pappa lært meg, avslutter hun.

Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes av Kari Reine

Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no

Annonser og aktuelle linker