Alenemedbarn.no - Barnefordeling

Barnelova (LOV 1981-04-08 nr 07) tar utgangspunkt i at foreldrene selv skal avtale hvordan omsorgen for barnet best blir ivaretatt når de ikke bor sammen.

Alle løsninger er mulig å avtale, fra at barnet bor fast hos den ene av foreldrene med samvær med den andre forelderen, til at barnet bor like store deler av tiden hos begge.

Det er hva som er best for barnet som skal avgjøre hvilken ordning man velger. Mange foreldre gjør dessverre dette til en kamp for seg selv.

Hva som er best for barnet må ta utgangspunkt i det enkelte barn, og hvilken alder barnet er i. Mest mulig samlet foreldrekontakt er viktig, men også stabilitet, trygghet, at barnet kan få kontinuitet i forhold til venner, skole osv.

Prøv å tenke på hva dere syntes var viktig for barnet før dere som foreldre skilte lag. Hvilke punkter mente dere var viktige da? Og hvordan skal dere kunne videreføre dette etter skilsmissen?

Barnets medbestemmelse
Etter hvert som barn utvikles og modnes, skal foreldre høre på hva barnet har å si før de tar avgjørelse om personlige forhold for barnet. Det skal legges vekt på hva barnet mener.
Det gjøres også til en plikt å høre barnets mening når det er fylt 7 år før det blir tatt avgjørelser om personlige forhold for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. I bestemmelsen nevnes særlig saker om hvem barnet skal bo hos hvis foreldrene flytter fra hverandre.

Men barnet har også rett til å slippe å uttale seg om dette. Bakgrunnen for dette er at man ikke ønsker at barna skal måtte velge mellom foreldrene. Foreldrene og eventuelt domstolene har plikt til å høre barna, men til syvende og sist er det de voksne som skal ta den endelige beslutningen.

Når en av foreldrene har den daglige omsorgen og den andre samvær
Den som har barnet boende hos seg fast, vil være den som treffer avgjørelser om barnehage, flytting innenlands og større avgjørelser i dagliglivet. Denne myndigheten kalles ofte for ”bostedsmyndigheten”. Hvis barnet har delt bosted tas avgjørelsene av foreldrene i fellesskap.

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Denne retten gjelder uavhengig av om foreldrene har vært gift eller har bodd sammen etter barnets fødsel, og uansett hvilke kontakt det tidligere har vært mellom barnet og foreldrene.

Samværsforelder bestemmer bla. mat og påkledning, leggetider, venner, oppføling av skole, tilsyn og stell under samværet. Barnet har også rett til omsorg fra samværsforelderen.

Hva er ”vanlig samvær”?
Foreldrene har full avtalefrihet, og kan derfor avtale hvordan samværsløsningen skal være. Lovgiver har imidlertid skissert et eksempel på samværsordning som kan brukes. Denne blir kalt for ”vanlig samvær” og innebærer at samværsforelderen er sammen med barnet en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske.

Samværsavtale

Både av hensyn til forutsigbarhet og forpliktelse, men også i forhold til bidragsfastsettelsen, bør en samværsavtale være skriftlig.

Disse punktene bør tas med:
- samvær på ukedager og i helgene
- ferier
- andre fridager
- fødselsdager og andre merkedager
- hvem skal hente og bringe barnet?
- hvordan skal samværsretten være dersom en av foreldrene flytter til en annen del av landet?

Delt bosted
Foreldrene har adgang til å avtale delt bosted. Det vil si at barnet da skal bo fast to steder. Det betyr for det første at barnet vil bo omtrent like mye hos hver av foreldrene, i tillegg til at begge foreldrene har bostedsmyndighet over barnet. Det innebærer at den ene av foreldrene ikke alene kan ta avgjørelser om for eksempel valg av type barnehage eller skole, og heller ikke flytte med barnet innenlands/utenlands uten den annens samtykke.

”Delt omsorg” var tidligere det juridiske begrepet for det vi nå kaller delt bosted. I loven brukes begrepene ’hvor barnet skal bo fast og ’at barnet bor fast sammen med begge’. Det kan også betegnes som at barnet har ’delt bosted’. Begrepet barnets faste bosted handler etter rettspraksis for det første om hvor barnet bor mesteparten av tiden og for det andre om den særskilte bestemmelsesmyndighet (bostedsmyndigheten) den som barnet bor fast hos har.

Anses delt bosted for å være en bra eller dårlig løsning?
I NOU 1998:17 om barnefordelingssaker er det redegjort for forskning på delt bosted. Det som ofte trekkes frem som forutsetninger for å velge delt bosted er evnen til å samarbeide – om konfliktnivået er høyt eller lavt, og geografisk nærhet mellom de to bostedene. Barnets alder og ønsker kan også være av betydning.