Alenemedbarn.no Barnfordelingssaker

Rett til samvær
Som nevnt under punktet om samvær, så har barn rett til samvær med begge sine foreldre. Det er vesentlig at dette slås fast, samtidig som det også understreker foreldrenes plikt til å sørge for dette. Retten kan imidlertid ikke sanksjoneres, dvs. man kan fastsette løpende tvangsmulkt dersom løpende samvær blir nektet, men man kan ikke tvangsgjennomføre samvær med en uvillig forelder.

Rett til medbestemmelse
Etter barneloven § 31 har barn rett til å være med på avgjørelser som angår dem. De skal få være med på avgjørelser som angår dem personlig, alt etter alder og modenhet. Det skal legges vekt på hva barnet mener. Bestemmelsen er formet som en plikt for foreldrene til å høre hva barnet har å si før det fattes avgjørelse i personlige forhold.

I nytt andre ledd er aldersgrensen for barnets uttalerett nå senket fra 12 til 7 år. Dette vil få særlig betydning for barnefordelingssaker for domstolene. Eksisterende regel om at det skal legges stor vekt på barnets mening fra 12 år er opprettholdt.

Det er viktig å merke seg at det er en rett for barn til å bli hørt og til å få si sin mening, ikke en plikt. Barnet behøver ikke ta et standpunkt til hvem han/hun vil bo hos.

Rett til advokat
Retten kan i særlige tilfeller oppnevne en advokat eller annen særlig representant for barnet. (bl. § 62 nr. 5).

Dette er en helt ny bestemmelse som er tenkt brukt i spesielle saker (for domstolene) hvor barnet har et særlig behov for at deres interesser blir ivaretatt. For eksempel hvor foreldrenes konflikt er så alvorlig at den blir en sterk belastning for barnet, eller hvor det er påstander om seksuelle misbruk og disse dominerer saken slik at andre forhold ikke i tilstrekkelig grad kommer frem.

Det gjenstår å se hvordan og hvor mye denne muligheten vil bli benyttet. Det som er klart er imidlertid at barnets advokat sin oppgave ikke er å formidle hvor barnet vil bo.

Domstolsbehandling
Tidligere hadde man mulighet til å bringe tvist om foreldreansvar, bosted og samvær inn for Fylkesmannen. Denne regelen er nå opphevet med de nye og relativt omfattende endringene av saksbehandlingsreglene for domstolen. Domstolenes nettsted, "domstol.no" har lagt ut egne skjema for stevning og tilsvar denne type saker. Skjemaene finner du ved å klikke her.

Dom uten hovedforhandling
Dersom begge parter er enige om det, og retten ikke finner det betenkelig, så kan det nå avsies dom i barnefordelingssaker uten hovedforhandling. Forutsetningen vil nødvendigvis være at dommeren finner saken godt opplyst, og at hovedforhandling ikke vil bringe noe nytt.

Hurtig behandling - sakkyndige
Dommeren har i en helt ny bestemmelse om saksbehandlingen fått mulighet til mange nye virkemidler. Målet er at man skal få flere smidige og fleksible løsninger.

Retten skal innkalle partene til saksforberedende møte, og kan i den sammenheng oppnevne en sakkyndig til å være med i forberedende samtaler. Det offentlige bærer selv kostnadene til denne bruk av sakkyndig. Se bl. § 61.

Domstolene plikter å påskynde disse sakene så mye som mulig og både dommere og advokater er pålagt ved egne bestemmelser å vurdere om det er mulig å komme frem til en avtaleløsning. Advokatene skal også opplyse om mulighetene for mekling.

Avgjørelsen – til barnets beste
Avgjørelsen som blir fattet skal først og fremst rette seg etter det som er barnets beste. Det nye går bl.a. på at også ved valg av saksbehandlingsregler (se ovenfor), så skal man vurdere hva som vil være til barnets beste.

Barnets beste er det overordnede mål i all lovgivning om barn, og følger også av internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til.

Problemet i sakene om bosted, samvær og evt. også foreldreansvar er å avgjøre hva som faktisk er barnets beste. Det er selvsagt at hver sak må avgjøres for seg ut fra en konkret helhetsvurdering. I helhetsvurderingen er det mange momenter som kommer inn og som kan eller skal tillegges vekt. Særlig for små barn er det særlig den følelsesmessige tilknytning som vil være viktig, og hvem som har hatt den faktiske omsorgen. Barnets egne ønsker, jf. ovenfor, er vesentlig. Andre momenter kan være; best samlet foreldrekontakt, risiko ved miljøskifte, foreldrenes personlige egenskaper, ikke splitte søskenflokk, omsorgsmuligheter og boligforhold.

Idet mange av disse momenter kan endres vesentlig i tiden fra samlivsbruddet og til avgjørelse, skal disse sakene som nevnt prioriteres og behandles raskt. Dette betyr igjen at foreldre bør tilstrebe å komme til enighet før man flytter fra hverandre. Enighet om spørsmålet vil som regel være sammenfallende med barnets beste. Klarer man ikke å komme til enighet på egen hånd, eller ønsker bistand til dette, bør man ta kontakt med en advokat som har kompetanse på området.

Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes av Kari Reine

Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no

Annonser og aktuelle linker

Søk jobb gjennom NAV

BUFETAT

Barneombudet

Reform - ressurssenter for menn

Bekymrings-telefonen

Voksne for Barn
tlf. 810 03 940

Barne- og likestillings-departementet

Lovdata

Jussportalen.no

- oversikt over de juridiske ressursene som finnes på internett.

Skolehjelperen

Norges Handikapforbund

Norsk forbund for utviklingshemmede

Statens råd for funksjonshemmede