|
AleneMedBarn.no
post@alenemedbarn.no
Om
aleneforeldrefamilier
Nyheter
Statistikk
Barn ingen hindring
Levekår blant alenemødre
Økonomi
Stort
og smått
Si din mening!
Foreldresamarbeid
Foreldreansvar
Samvær og bidrag
Hvor skal barnet bo?
Aktuelle lovregler
Barnefar&jeg
- et skråblikk på foreldresamarbeid
Ansvar for barn i ulike aldre
0-3 år
4-8 år
9-12 år
13-18 år
Funksjonshemmede barn
Alene med ekstraomsorg
Kurs og muligheter
Støtteordninger
Aktuelle lovregler
Litt av
hvert
Tips i en travel hverdag
Mat for liten familie
Hobby for hele familien
Bøker
Møteplassene
Hytte til leie
Treffpunkt
Reise og fritid
Oppslagstavla
Rettshjelp og
annen hjelp
Aktuelle skjemaer
Om
alenemedbarn.no
Copyright
JusForDeg - Rettshjelper Kari Reine 2007/2008 |
|
02.12.2007
Barnets
rettigheter
og domstolsbehandling i barnefordelingssaker
Tilrettelagt av Kari Reine
Rett til samvær
Som nevnt
under punktet om samvær, så har barn rett til samvær med begge sine
foreldre. Det er vesentlig at dette slås fast, samtidig som det også
understreker foreldrenes plikt til å sørge for dette. Retten kan imidlertid
ikke sanksjoneres, dvs. man kan fastsette løpende tvangsmulkt dersom løpende
samvær blir nektet, men man kan ikke tvangsgjennomføre samvær med en uvillig
forelder.
Rett til medbestemmelse
Etter
barneloven § 31 har barn rett
til å være med på avgjørelser som angår dem. De skal få være med på
avgjørelser som angår dem personlig, alt etter alder og modenhet. Det skal
legges vekt på hva barnet mener. Bestemmelsen er formet som en plikt for
foreldrene til å høre hva barnet har å si før det fattes avgjørelse i
personlige forhold.
I nytt andre ledd er aldersgrensen for barnets
uttalerett nå senket fra 12 til 7 år. Dette vil få særlig betydning for barnefordelingssaker for domstolene. Eksisterende regel om at det skal
legges stor vekt på barnets mening fra 12 år er opprettholdt.
Det er viktig å merke seg at det er en rett for barn til å bli hørt og til å
få si sin mening, ikke en plikt. Barnet behøver ikke ta et standpunkt til
hvem han/hun vil bo hos.
Rett til
advokat
Retten
kan i særlige tilfeller oppnevne en advokat eller annen særlig representant
for barnet. (bl.
§ 62 nr. 5).
Dette er en helt ny bestemmelse som er tenkt brukt i spesielle saker (for
domstolene) hvor barnet har et særlig behov for at deres interesser blir
ivaretatt. For eksempel hvor foreldrenes konflikt er så alvorlig at den blir
en sterk belastning for barnet, eller hvor det er påstander om seksuelle
misbruk og disse dominerer saken slik at andre forhold ikke i tilstrekkelig
grad kommer frem.
Det gjenstår å se hvordan og hvor mye denne muligheten vil bli benyttet. Det
som er klart er imidlertid at barnets advokat sin oppgave ikke er å formidle
hvor barnet vil bo.
Domstolsbehandling
Tidligere hadde man mulighet til å bringe tvist om foreldreansvar, bosted og
samvær inn for Fylkesmannen. Denne regelen er nå opphevet med de nye og
relativt omfattende endringene av saksbehandlingsreglene for domstolen.
Domstolenes nettsted, "domstol.no" har lagt ut egne skjema for stevning og
tilsvar denne type saker. Skjemaene finner du
ved å klikke her.
Dom uten hovedforhandling
Dersom begge parter er enige om det, og retten ikke finner det betenkelig,
så kan det nå avsies dom i barnefordelingssaker uten hovedforhandling.
Forutsetningen vil nødvendigvis være at dommeren finner saken godt opplyst,
og at hovedforhandling ikke vil bringe noe nytt.
Hurtig behandling - sakkyndige
Dommeren har i en helt ny bestemmelse om saksbehandlingen fått mulighet til
mange nye virkemidler. Målet er at man skal få flere smidige og fleksible
løsninger.
Retten skal innkalle partene til saksforberedende møte, og kan i den
sammenheng oppnevne en sakkyndig til å være med i forberedende samtaler. Det
offentlige bærer selv kostnadene til denne bruk av sakkyndig.
Se bl. § 61.
Domstolene plikter å påskynde disse sakene så mye som mulig og både dommere
og advokater er pålagt ved egne bestemmelser å vurdere om det er mulig å
komme frem til en avtaleløsning. Advokatene skal også opplyse om mulighetene
for mekling.
Avgjørelsen – til barnets beste
Avgjørelsen som blir fattet skal først og fremst rette seg etter det som er
barnets beste. Det nye går bl.a. på at også ved valg av
saksbehandlingsregler (se ovenfor), så skal man vurdere hva som vil være til
barnets beste.
Barnets beste er det overordnede mål i all lovgivning om barn, og følger
også av internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til.
Problemet i sakene om bosted, samvær og evt. også foreldreansvar er å
avgjøre hva som faktisk er barnets beste. Det er selvsagt at hver sak må
avgjøres for seg ut fra en konkret helhetsvurdering. I helhetsvurderingen er
det mange momenter som kommer inn og som kan eller skal tillegges vekt.
Særlig for små barn er det særlig den følelsesmessige tilknytning som vil
være viktig, og hvem som har hatt den faktiske omsorgen. Barnets egne
ønsker, jf. ovenfor, er vesentlig. Andre momenter kan være; best samlet
foreldrekontakt, risiko ved miljøskifte, foreldrenes personlige egenskaper,
ikke splitte søskenflokk, omsorgsmuligheter og boligforhold.
Idet mange av disse momenter kan endres vesentlig i tiden fra
samlivsbruddet og til avgjørelse, skal disse sakene som nevnt prioriteres og
behandles raskt. Dette betyr igjen at foreldre bør tilstrebe å komme til
enighet før man flytter fra hverandre. Enighet om spørsmålet vil som regel
være sammenfallende med barnets beste. Klarer man ikke å komme til enighet
på egen hånd, eller ønsker bistand til dette, bør man ta kontakt med en
advokat som har kompetanse på området.
Copyright Liten&Sterk 2005. Org.nr. 983 247 164. Webredaktør og
skribent Kari Reine
Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes
av Kari Reine
Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no |
|
Annonser
og aktuelle linker

BUFETAT
Barneombudet
Reform
- ressurssenter for menn
Barne- og likestillings-departementet

Lovdata
Jussportalen.no
- oversikt over de juridiske ressursene som finnes på internett.
Skolehjelperen
Norges
Handikapforbund
Norsk
forbund for utviklingshemmede
Statens råd for funksjonshemmede
|